Blogg

Meninger, synspunkter, analyser fra Torbjørn Wilhelmsen

Vi som elsker Hardanger

Publisert 19.8 2013

Den 17. august 2013 åpnet Hardangerbrua. Jeg hadde æren gleden av å være daglig leder i bruselskapet fra 1996 til et stykke ut i 2004. I forbindelse med bruåpningen skrev jeg en kronikk i Bergens Tidende. Dessverre falt det i BT’s versjon ut noen setninger om etableringen av folkeaksjonen «Aksjon Hardangerbru». Sverre Kleivkås fortjener bedre. Dessuten har Einar Lutro sin bok om Hardangerbrua svært store mangler. Kronikken fyller ut noen av disse manglene. Jeg har også tatt inn noen bilder ekstra i versjonen du kan lese her.  Vi som elsker Hardanger – med bilder

Jakten på «naturlig norsk lederskap»

Publisert 18.4 2013

Av Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no

Berit Sund skal ta doktorgraden ved Norges Handelshøyskole på en kartlegging av naturlig norsk ledelse (nnl). Et herlig prosjekt som forhåpentligvis skal resultere i en vellykket disputas i 2015. En første runde med dybdeintervju av 42 mellomledere og medarbeidere i tre ulike bransjer, viste forbløffende liten forskjell i oppfatning av hva som karakteriserer nnl.  Funnene er slik, enkelt oppsummert:

  • Liten avstand mellom ledere og medarbeider; både fysisk og sosialt på arbeidsplassen.
  • Aktiv involvering; norske ledere forventer av medarbeidere involverer seg i problemløsning som angår arbeidet.
  • Stor grad av aksept for at medarbeidere gjør feil. Det er slik man lærer. Medarbeidere blir kastet på dypt vann, og slik lærer de å svømme.
  • Paternalisme; ledere bryr seg om sine medarbeidere også ut over det som angår arbeidsforholdet.
  • Felleskap; lederen er opptatt av teamet, at gruppen skal lykkes ved å trekke i samme retning.
  • Rekruttering; det er viktig at man får inn folk som evner å bidra med sin innsats i samme retning som gruppen beveger seg i. (mer…)

Når NRK Dagsnytt skal bygge vei

Publisert 9.4 2013

Av Torbjørn Wilhelmsen, WIKOS as

Dagsnytt tirsdag 9.april ble preget av oppslag om at det de siste 30 år er brukt 4 milliarder kroner til bruer og tunneler til øysamfunn hvor det har vært negativ befolkningsvekst etter at fastlandsforbindelsen ble opprettet. Kan dette være rett bruk av penger, spør Dagsnytt. Heldigvis klarte både Erna Solberg og Marit Arnstad i «Politisk kvarter» å rette opp de aller groveste feilslutningene i saken. Tre andre moment kan være verdt å ta med.

(mer…)

Ny bevegelse i Europabevegelsen

Publisert 7.2 2013

Av Torbjørn Wilhelmsen, styremedlem Europabevegelsen Hordaland

Det er få som kjenner EU-systemet og Europabevegelsen så godt som Frank Rossavik. I lørdagskommentaren i BT 2.februar kan det virke som om det også er hans svakhet. Her demonstrerer han sin oversikt med så mange innfallsvinkler at hans poeng trues av intellektuell drukningsdød. Bakgrunnen for Rossaviks kommentar er det overraskende synspunktet den nylig avgåtte lederen av Europabevegelsen, Paal Frisvold kom med. Fra sitt lobbyist-kontor i Brussel for Bellona og næringslivsinteresser med fryktsomme penger, kom et ønske om norsk avstemning om EØS-avtalen – alt i lys av stasminister Camerons tale til britene om en avstemning fem år frem i tid om deres EU-medlemsskap. Synspunktet er i og for seg frisk nok, men helt uten ryggdekning i Europabevegelsen han tross alt ledet. Det kan ha vært en ”slip of the tongue” eller et uttrykk for den desperasjon norsk EU-debatt kveles av. Det er i og for seg ikke utenkelig at Frisvold kan få rett, men dagens bilde er så uoversiktlig at en mulighet for et referendum fem år frem i tid ikke er gangbart mål å styre etter.  (mer…)

Juletanker om flaks, ledelse og suksess

Publisert 17.12 2012

Av Torbjørn Wilhelmsen, WIKOS.no

Michael Lewis er en kjent journalist og forfatter i USA. Han ble utdannet ved Princeton University hvor han skrev sin bachelor-oppgave om gresk inspirasjon på italiensk skulpturkunst. Han var ikke egentlig så opptatt av dette emnet, men av språket, formidlingen. Lewis ville bli forfatter. Da han fikk evalueringen av oppgaven sin, spurte han veilederen som var en anerkjent professor, om han likte hans stil og skrivemåte.  Professoren svarte: «Hvis du vurderer å bli forfatter, så er mitt enkle råd: Ikke tenk mer på det!» Lewis fikk en lærerjobb, men skrev på tekster om kveldene. Alle slags saker og emner. I et middagsselskap noen år senere fikk han en borddame som var gift med en leder og finansmegler i Salomon Brothers. Hun insisterte overfor mannen at Lewis skulle få en jobb i meglerhuset. Det fikk han – uten å ha den ringeste peiling på verdipapirer. To år senere hevet han flere hundre tusen dollar i lønn og gav investeringsråd til meglerhusets beste kunder. Dette var historien han trengte for sitt bokprosjekt.  (mer…)

Kvinner for ansvarlig næringsliv

Publisert 15.11 2012

Av Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no

NHO trekker frem kvinner når organisasjonen skal fortelle om «ansvarlig næringsliv». Menn er for det meste fraværende.

I begynnelsen av november sendte NHO ut et bilag til blant annet Dagens Næringsliv om «Ansvarlig næringsliv». Her belyses tema – både som «redaksjonell tekst og som betalte profilannonser – som samfunnsansvar, klimafond, bauksitt i dagbrudd, sertifisert kakao, bærekraftige investeringer, fairtrade og så videre. Veldig mange tema som er riktig i tiden. Det som likevel er påfallende er fraværet av menn under disse vignettene. Av 19 bilder hvor det er mennesker i annonser eller som uttaler seg, er 15 kvinner. Fire bilder er av menn og ett bilde er afrikanere som jobber med kaffe, og det er menn. Tilfeldig? Neppe.  (mer…)

9.november og det «nye» Europa

Publisert 8.11 2012

Muren falt – Europa gjenoppsto

Av Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no

9.november er en viktig europeisk merkedag. Berlinmurens endelige fall ble et vendepunkt for europeisk integrasjon. Og det har noe med oss i Norge å gjøre.

Jeg definerer meg som bergenser, som nordmann og europeer; slik svært mange andre også vil gjøre når det blir spørsmål om identitet knyttet til geografi. Men å være europeer av interesse og identitet, er ikke nødvendigvis det samme som å være tilhenger av EU som fredsprosjekt. To folkeavstemminger viste at et knapt flertall i Norge ikke så slik på det. Men sammen med vårt avslag om EU-medlemskap har mange nærmest glemt Europa som kontinent og vår kulturelle vugge. Europa er blitt borte fra våre øyne fordi vi gjennom media blir blendet av alt hva EU foretar seg.   (mer…)

PR-bransjens Sancta Simplicitas

Publisert 29.6 2012

Av Torbjørn Wilhelmsen, rådgiver MBA, wikos.no

NOR PR’s forretningsmodell med ekstrabetaling fra kunder dersom byrået skaffer oppslag på førstesider og deres liste over vennligsinnede journalister, har utløst debatt om både praksis og etikk. Paal Espen Hambre i et PR-byrå i Oslo er «skremt» over advokat Grimstads refleksjoner omkring muligheter for utvikling av korrupsjon i denne type relasjoner mellom PR-aktører og redaksjon. Ja, Hambre mener dette i beste fall er noe som hørte 80-årene til. (1980-årene, altså). Jeg vet ikke hvor gammel Hambre var på denne tiden, men jeg var selv aktiv i det som på den tiden het Informasjonsforeningen (siden Kommunikasjonsforeningen). Mitt inntrykk, etter 30 år i bransjen, er at det har blitt en betydelig profesjonalisering av forholdet mellom oss betalte budbringere og vokterne av den frie presse.  På det omtalte 80-tallet var det en kompakt majoritet av journalister som helst ikke ville snakke med oss i det hele tatt. Nå er dette fullt mulig – i den forstand at et tip eller flere tips fra sånne som oss vurderes på lik linje med alle andre forslag og ideer som redaksjonen til enhver tid vurderer.

Problemet med «suksess fee» og ulovlige personregistre med journalistnavn, er at det kan legge grunnlag, eller legge til rette, for korrupsjonslignende tilstander. Sikkert ikke i dag, trolig heller ikke i morgen, men ingen vet hva som kan skje i fremtiden… Men vel så dumt er det å underkjenne egen innsats: Ved å gjøre egen inntekt avhengig av redaksjonelle (tredjeparts) vurderinger, undergraver man sin egen profesjonalitet som rådgiver.  Det er fristende å inngå avtaler med kunder om at dersom man oppnår et oppslag på første side (eller topp-sak i etermedia) så skal kunden betale mer. Men det er en kortsiktig strategi som minner om det å la vannet gå i buksen en kald vinterdag for å holde seg varm.  Det er synd dersom Hambre eller andre ikke ser dette. Hambe får ros av en av sine kunder for blant annet å være «lettbent». Mulig noen må føye til «PR-bransjens Sancta Simplicitas»?

U-tryg

Publisert 20.6 2012

Av Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no

Forsikringsselskapenes største bidrag til samfunnet er å skape trygghet: Dersom ulykker rammer en, vil forsikringen dekke kostnadene ved å erstatte tapet. Kostanden ved å sparke en toppleder kan imidlertid vanskelig beregnes av selv den mest erfarne aktuar. Hvordan vil kunder og ansatte i Tryg reagere på at Kjerstin Fyllingen fikk reisepass?

Samtidig med at toppsjefen i Norge blir kastet på dør, annonserer den danske konsernledelsen at 400 andre også skal ut. Men de får litt bedre tid på seg.

Dette minner litt om hvordan banknæringen reagerte etter krakket i 1987. Bankene hadde hatt en voldsom vekst etter at rasjonering av kreditt opphørte noen år forut. Der var bankfilialer på hvert et hjørne og noen steder til; omtrent slik du finner eiendomsmeglere i 2012. Bankene var ikke vant til motgang og styrene fikk panikk. Mange tusen ansatte måtte forlate sine jobber. De som husker tilbake vil erindre at Staten måtte hjelpe de fleste bankene og måtte overta noen av de aller største. Innskyterne mistet tilliten til bankene og de ansatte i den krisebefengte bransjen valgte to strategier: Enten å slutte i banken så fort som mulig eller å klore seg fast til jobben de hadde. (mer…)

Politiker – kall eller karriere?

Publisert 29.3 2012

Av Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no

Mens valgdeltakelsen til nasjonale, regionale og lokale valg er en stadig utfordring, virker det som stadig flere av dem vi skal stemme på velger politikken som yrke. Når generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland, langer ut mot sine tidligere venner, politiske uvenner og kolleger som trekker inn i First House etter at de avslutter voksenopplæringen samfunnet bekoster dem gjennom trivelige oppdrag i godt betalte politiske verv (og administrative jobber på toppnivå), så skyter han også delvis seg selv i foten. Politiske haglskudd er ikke mer treffsikre enn dem jegerne bruker på rypejakt. Ikke alle kan bli generalsekretær i Europarådet eller få spennende utfordringer som utsending for FNs generalsekretær. Eller bli Riksrevisor, for den saks skyld. Jagland har selv valgt en politisk karriere – så god som noen.   

First House-syndromet er etter min mening mer et symptom enn en fullstendig diagnose. Problemet synes å starte mye tidligere i en ung politikers karriere: Nemlig at vi får stadig flere unge som nettopp satser livet på en politisk karriere. For en del av våre folkevalgte (?) får slike karrierer en brå slutt. Den kan være veldig brå. Og ettersom de aldri har gjort annet enn å analysere den politiske motpartens tragiske historie, sitt eget partis fortreffelighet og å legge strategier for medievinkling og oppslag basert på konsulentrapporter og proposisjoner, så er det ikke alltid like enkelt å finne relevant sysselsetting etter selvvalgt eller borgervalgt exit. Og noe må de jo finne på.

Det kan synes som om det er en omvendt proporsjonalitet i at dess lavere valgdeltakelse dess flere karrierepolitikere får vi. Løsningen på dette finner vi ikke på kort sikt. Det er ikke mulig å rive First House. Men de politiske partiene, som med ansiktet vendt mot borgerne sier de kjemper for et ekte og sannferdig demokrati, må – med ansiktet vendt mot partimedlemmer –  sørge for å rekruttere politikere som har et yrke å falle tilbake på. Politisk broilerproduksjon fremstår på lengre sikt som en fare for demokratiet selv.