Wikos blogg

Når ledelse blir matematikk

Publisert 7. des 2011 - Skriv ut dette!

Innlegg i Dagens Næringsliv 7.desember 2011

Av Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no
Tall har den fascinerende egenskapen at de fremstår som helt eksakte. 1 er 1. Mens 0,999999998374561953968729877 bare er bitte litt mindre enn 1, er det samtidig et betydelig større tall når man måler det i centimeter (j.fr. kunsteren Kurt Johannessen). Debatten om Balansert Målstyring (BM) i Dagens Næringsliv har satt søkelys på BM ved blant annet å vise hvor grelt det kan gjøres med bilde av sjefene på TV-skjermer internt i en statlig bedrift, og hvor fargekode viser hvem av sjefene som har oppnådd målene i perioden og hvem som har mislyktes. Systemet er automatisk og derved trolig rettferdig all den tid BM bygger på score fra ulike resultatområder. Disse sektor-resultatene blir vektet ulikt og beregnet i en regnemodell, og vips: Her er ditt resultat for forrige måned. Det ble hevdet at lederne dette faktisk gjaldt – ikke bare er mennesker – men at de brukte ca 1 uke pr måned på å legge inn resultater i systemet.
Professor Bård Kuvås ved Handelshøyskolen BI har 6.desember et ytterst relevant korrektiv: BM anvendes ofte ganske ubalansert. Min fortolkning av dette kan muligens fylle ut et perspektiv som ikke omtales: I iveren etter å lage effektive og rettferdige BM-systemer, mister man den humane og organisatoriske dannelsen ut av syne. Verken mennesker eller bedrifter er tall. De er organismer med likt og ulikt rasjonale for den enkeltes handlinger. Selv ikke et årsregnskap – med noter – gir et presist bilde av situasjonen i foretaket på rapporteringsdagen. Revisjonsberetningen i årsmeldingen er ikke annet enn en forsikring fra en faglig og kompetent tredjepart om at det som står i tekst og tall foran er sant og rett, men at rapporten selvsagt aldri kan gi det fulle og hele bildet. Hva så med ledelse i dette?
Ledelse er både faktorbasert og kulturbasert. Faktorbasert henspeiler på bransje og de ytre og indre faktorer som påvirker handlingsrom og –alternativer. Kulturbasert i den betydning at ledelse foregår i en kontekst av mer eller mindre definerte normer og regler. I sum betyr dette at å anskueliggjøre lederens resultatoppnåelse med et tall, ikke kan gi særlig god informasjon om ledergjerningen i den foregående tidsbolken.  Jo, noen lar seg inspirere av konkurranse, men de færreste aksepterer spillet når reglene er svake, dårlige eller til og med urettferdige. Og hvor inspirerende vil det være år etter år og bruke 1 uke per måned for å legge inn rette tall i et dataprogram om egen – og avdelingens – myke resultater (de harde tallene blir jo som oftest registrert automatisk)?
BM er som så mye annet på denne delen av modellvrimmelen, et amerikansk produkt. Dét burde i seg selv få en alarm til å gå blant oss her oppe i steinrøysa. Noe annet er europeiske modeller som i større grad bygger på foretakskultur og verdisett vi har lettere for å kjenne igjen. EFQM er et eksempel på dette, hvor fokus ligger på forbedring mer enn på belønning (www.efqm.org). Også her er det er flust med score, men resultatene hentes inn på andre områder og under andre innfallsvinkler enn det man vanligvis ser i BM. En del større bedrifter som BOSCH og BMW benytter både BM og EFQM. Det fine med EFQM er at det er mulig å bruke modellene med godt utbytte også for små og mellomstore foretak. For alle organisasjoner har et iboende ønske om å bli bedre, men svært få ledere liker å bli offentlig skuebrød. Ledelse handler ikke om tall alene. Derfor er forsøk på å redusere måloppnåelse til et siffer ikke annet enn en måte å gjøre mennesker til instrumenter og å gjøre ledere til marionetter. 1 og 0,9999999… er ikke det samme.

Legg inn et svar