Wikos blogg

Politiker – kall eller karriere?

Publisert 29. mar 2012 - Skriv ut dette!

Av Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no

Mens valgdeltakelsen til nasjonale, regionale og lokale valg er en stadig utfordring, virker det som stadig flere av dem vi skal stemme på velger politikken som yrke. Når generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland, langer ut mot sine tidligere venner, politiske uvenner og kolleger som trekker inn i First House etter at de avslutter voksenopplæringen samfunnet bekoster dem gjennom trivelige oppdrag i godt betalte politiske verv (og administrative jobber på toppnivå), så skyter han også delvis seg selv i foten. Politiske haglskudd er ikke mer treffsikre enn dem jegerne bruker på rypejakt. Ikke alle kan bli generalsekretær i Europarådet eller få spennende utfordringer som utsending for FNs generalsekretær. Eller bli Riksrevisor, for den saks skyld. Jagland har selv valgt en politisk karriere – så god som noen.   

First House-syndromet er etter min mening mer et symptom enn en fullstendig diagnose. Problemet synes å starte mye tidligere i en ung politikers karriere: Nemlig at vi får stadig flere unge som nettopp satser livet på en politisk karriere. For en del av våre folkevalgte (?) får slike karrierer en brå slutt. Den kan være veldig brå. Og ettersom de aldri har gjort annet enn å analysere den politiske motpartens tragiske historie, sitt eget partis fortreffelighet og å legge strategier for medievinkling og oppslag basert på konsulentrapporter og proposisjoner, så er det ikke alltid like enkelt å finne relevant sysselsetting etter selvvalgt eller borgervalgt exit. Og noe må de jo finne på.

Det kan synes som om det er en omvendt proporsjonalitet i at dess lavere valgdeltakelse dess flere karrierepolitikere får vi. Løsningen på dette finner vi ikke på kort sikt. Det er ikke mulig å rive First House. Men de politiske partiene, som med ansiktet vendt mot borgerne sier de kjemper for et ekte og sannferdig demokrati, må – med ansiktet vendt mot partimedlemmer –  sørge for å rekruttere politikere som har et yrke å falle tilbake på. Politisk broilerproduksjon fremstår på lengre sikt som en fare for demokratiet selv.

Legg inn et svar