Wikos blogg

U-tryg

Publisert 20. jun 2012 - Skriv ut dette!

Av Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no

Forsikringsselskapenes største bidrag til samfunnet er å skape trygghet: Dersom ulykker rammer en, vil forsikringen dekke kostnadene ved å erstatte tapet. Kostanden ved å sparke en toppleder kan imidlertid vanskelig beregnes av selv den mest erfarne aktuar. Hvordan vil kunder og ansatte i Tryg reagere på at Kjerstin Fyllingen fikk reisepass?

Samtidig med at toppsjefen i Norge blir kastet på dør, annonserer den danske konsernledelsen at 400 andre også skal ut. Men de får litt bedre tid på seg.

Dette minner litt om hvordan banknæringen reagerte etter krakket i 1987. Bankene hadde hatt en voldsom vekst etter at rasjonering av kreditt opphørte noen år forut. Der var bankfilialer på hvert et hjørne og noen steder til; omtrent slik du finner eiendomsmeglere i 2012. Bankene var ikke vant til motgang og styrene fikk panikk. Mange tusen ansatte måtte forlate sine jobber. De som husker tilbake vil erindre at Staten måtte hjelpe de fleste bankene og måtte overta noen av de aller største. Innskyterne mistet tilliten til bankene og de ansatte i den krisebefengte bransjen valgte to strategier: Enten å slutte i banken så fort som mulig eller å klore seg fast til jobben de hadde.

Erfaringene er ikke entydige og det er farlig å generalisere. Men det er nærliggende å tenke at de aller smarteste bruker slike anledninger til å komme seg ut – gjerne med en sluttpakke, slik man har sett det i andre bransjer. Andre smartinger bruker anledningen til å posisjonere seg internt for jobben de ikke hadde hatt sjanse til å få uten av fru x og hr y hadde tatt pakken og løpt. Og så er det mange som enten ikke er spesielt smarte, skolerte eller har «høy» alder og som håper på det beste. De kjøper dimmelenke med kuler frem til dagen da pensjonsalder er innen rekkevidde. Hvis ikke der kommer nye avtalevilkår – fra Danmark.

I tilfellet Tryg i Norge, tror jeg mange av de aller smarteste vil bruke anledningen til å presse frem sluttpakker og stikke. Signalet fra den danske konsernledelsen er åpenbart at ansatte er en kostnadspost man salderer med. Den utrygghet som oppførselen konsernledelsen har skapt, gir grobunn for frykt. Samlingsverdier og bedriftskultur spiller ingen rolle i slike sammenhenger. Slikt er for godværsdager.

Mine tanker går til de etterlatte etter Fyllingen. Fremtiden deres er u-tryg. Hva kundene tenker om dette, er ikke godt å si. Dersom forsikringspremien går ned som følge av mer effektiv bedrift, kan det jo tenkes at de velger å være trofast mot Tryg. Men mer sannsynlig er det at oppvakte kunder er åpen for alternative forsikringstilbud. Og for de ansatte: De er heldige som bor i Norge hvor det finnes bra med livbøyer. Men enda bedre: Det skulle være mange attraktive jobber å finne for den som leter. Der finnes nok mange havner som er mer tryg(g) enn den Fyllingen måtte forlate i Fyllingsdalen i Bergen.

Legg inn et svar