Posts Tagged ‘kommunikasjon’

Velgere på vandring – men hvor?

Publisert 3. mar 2019 - Skriv ut dette!

Av Torbjørn Wilhelmsen, WIKOS.no

Stilt overfor melkekjøledisken på supermarkedet, må man velge mellom melk fra Tine eller fra Q-meieriene. Noen velger tilfeldig, andre velger bevisst. Noen velger på grunn av design, andre velger på grunn av «politiske» årsaker. Noen velger ikke, de lar være å drikke melk. Er valg av politisk parti like tilfeldig?

En undersøkelse som Medborgerpanelet ved Universitetet i Bergen har gjort, viser at ved Stortingsvalget i 2017 hadde 22 prosent av de som stemte på Arbeiderpartiet stemt på andre partier i 2013. For SV, Venstre og Miljøpartiet De grønne kom rundt halvparten av stemmene fra velgere som hadde stemt annerledes i 2013.

Det var altså slik at for Høyre og Arbeiderpartiet, fikk de «gjenkjøp» fra hele 78 prosent av velgerne i 2013. Senterpartiet fikk de bare 38 prosent av 2013-velgerne til å velge dem på nytt i 2017, men så fikk de samlet sett flere stemmer enn ved 2013-valget og økte derved mandatene.

Høsten 2018 ble det det politiske sentrum i norsk politikk avviklet. Ved valget i 2019 må velgerne ta inn at både Venstre og KrF har forlatt sin sentrumsposisjon til fordel for en høyreblokk. Det vil nok innebære at KrF, som hadde 79 prosent gjenvalg i 2017, vil avgi velgere til andre partier. Nå er ikke velgerskaren til KrF så stor i utgangspunktet, men det vil bety at enda flere velgere vil bevege seg mellom partiene ved de kommende valgene.

Samlet sett er altså store velgergrupper på vandring. Og det er grunn for å anta at yngre velgere er mindre lojale enn eldre. Vil for eksempel det store klimaopprøret blant unge, påvirke kommune- og fylkestingsvalget i 2019?  Hva skal til for å overbevise dem om hvilken politisk vei de skal gå?

Når politikken er produktet, blir velgerne konsumenter

Publisert 1. mar 2019 - Skriv ut dette!

Av Torbjørn Wilhelmsen, WIKOS.no

Det nærmer seg valg, og partistrategene samler seg til work shops og planlegger kick-off’s. Partiprogrammer produseres med sylskarpe blikk for runde formuleringer (eller i alle fall slik at maskefallet blir så lite som mulig den dagen realitetene dukker opp). Men hva gjelder: Overtalelse eller overbevisning? Salg eller forståelse?  

Ved valget i USA i 2012 brukte både republikanerne og demokrater over 1 milliard dollar hver på sine kampanjer. Det er nær 20 milliarder norske kroner. Dette viser hvor umulig det er for Mr. Jones å bli president, men det viser også hvordan en politiker (og tilknyttet politikk – hvis det er noen) er blitt et produkt som skal selges til velgerne.

«Oppfatter du folk som apekatter, vil de oppføre seg som apekatter. Oppfatter du folk som mennesker, vil de oppføre seg som individer.» En lett omskrevet sannhet, men applisert på temaet, er det naturlig å si at hvis politikk blir produkt, så vil velgerne bli som konsumenter som velger i tråd med dagens form, eller overbevisning – eller emosjonelle tilstand.

Det som kjennetegner valgkampanjer, er at målet er bevegelig. De politiske posisjonene kan svinge og stemningen i velgermassen påvirkes av både de politiske budskapene og andre hendelser utenfor den direkte tilknyttede politiske sfæren. Man kan anta at velgerne for det meste følger samme parti ved kommende valg som de har gjort ved tidligere valg. Ja, mange gjør det. Slaget står om velgere som beveger seg i partifloraen. Se den kommende artikkelen om dette.

Kilde: https://www.hbs.edu/faculty/Publication%20Files/15-095_ff9978b6-07b1-434b-aa27-731319b0333d.pdf

Valgets vinnere: Politikere med styrke

Publisert 4. jan 2019 - Skriv ut dette!

Politikk handler om ideologi og personlighet. Når ideologiene – om ikke er døde, så i alle fall i endring, blir betydningen av politikerens egen personlighet viktigere. Så, hva trengs – hvilke kvaliteter teller i dagens offentlighet for å vinne velgernes støtte og stemme?

«Styrke» fremheves ofte som en viktig kvalitet. Men hva i all verden gir styrke til en politiker? Er det en styrke å ikke kunne svare skikkelig på spørsmål? Er det en styrke å snu seg som en værhane og løpe der hvor man kan få best mulig gjennomslag i en styrende posisjon?  Ja, det kan hende. På kort sikt kan manøvreringsdyktighet være den styrken som avgjør politikerens suksess eller fiasko. KrF’s Hareide vs Ropstad (høsten 2018) illustrerer dette.

For andre er «styrke» uttrykk for en mer udefinerbar, men samtidig merkbar egenskap ved politikeren selv. Vi som så filmen «The darkest hour» hvor Winston Churchill ble portrettert, fikk se en politiker med usedvanlig styrke. Denne styrken kan beskrives med minst tre elementer: Han var en særing, og var klar over det. Han var seg selv. Det skulle være helt unaturlig for Churchill å tre inn i en annen type rolle enn den han fant naturlig for seg selv. Med andre ord: Styrken lå i hans egen natur eller konstitusjon. For det andre hadde han gode analytiske evner – når det gjaldt. Hans nederlag tidligere i karrieren ble brukt imot ham. For meg virket det som at nettopp erfaring fra tidligere gjorde ham enda sterkere i troen på sin egen analyse. For det tredje var han sta. Sagt på en annen måte: Han vek ikke unna og skiftet kurs etter at målet var satt. Churchill var «rett mann til rett tid». Etter krigen lyktes han ikke, som kjent.

I tilfellet Churchill var kanskje hans taler det som best uttrykte hans personlige styrke. Noen av talene hans er blitt stående som klassikere i historien. Han evnet å mobilisere ved å være ærlig i budskapet han gav, i kombinasjon med evnen til å peke på en lysere fremtid.

Mediebildet i 1944 og 2019 er dramatisk forskjellig. Men «styrke» er stadig en nødvendighet for politikere som vil lykkes med sitt politiske prosjekt. Så er det slik med styrke, at enkelte mennesker er satt opp med større mengder fra naturens side enn andre. Det gode med styrke er at det kan trenes. Som en muskel. Mengdetrening er viktig for å vedlikeholde styrken, men forutsetningen er å bygge en solid «plattform» – å øve på både analyse, løsning og kommunikasjon. Politisk suksess kommer ikke av seg selv.  

Du må gjerne delta i diskusjonen om dette på WIKOS sin side på Facebook.