Av Torbjørn Wilhelmsen, WIKOS.no
Det nærmer seg valg, og partistrategene samler seg til work shops og planlegger kick-off’s. Partiprogrammer produseres med sylskarpe blikk for runde formuleringer (eller i alle fall slik at maskefallet blir så lite som mulig den dagen realitetene dukker opp). Men hva gjelder: Overtalelse eller overbevisning? Salg eller forståelse?
Ved valget i USA i 2012 brukte både republikanerne og demokrater over 1 milliard dollar hver på sine kampanjer. Det er nær 20 milliarder norske kroner. Dette viser hvor umulig det er for Mr. Jones å bli president, men det viser også hvordan en politiker (og tilknyttet politikk – hvis det er noen) er blitt et produkt som skal selges til velgerne.
«Oppfatter du folk som apekatter, vil de oppføre seg som apekatter. Oppfatter du folk som mennesker, vil de oppføre seg som individer.» En lett omskrevet sannhet, men applisert på temaet, er det naturlig å si at hvis politikk blir produkt, så vil velgerne bli som konsumenter som velger i tråd med dagens form, eller overbevisning – eller emosjonelle tilstand.
Det som kjennetegner valgkampanjer, er at målet er bevegelig. De politiske posisjonene kan svinge og stemningen i velgermassen påvirkes av både de politiske budskapene og andre hendelser utenfor den direkte tilknyttede politiske sfæren. Man kan anta at velgerne for det meste følger samme parti ved kommende valg som de har gjort ved tidligere valg. Ja, mange gjør det. Slaget står om velgere som beveger seg i partifloraen. Se den kommende artikkelen om dette.
Kilde: https://www.hbs.edu/faculty/Publication%20Files/15-095_ff9978b6-07b1-434b-aa27-731319b0333d.pdf
