Av Torbjørn Wilhelmsen, WIKOS.no
Stilt overfor melkekjøledisken på supermarkedet, må man velge mellom melk fra Tine eller fra Q-meieriene. Noen velger tilfeldig, andre velger bevisst. Noen velger på grunn av design, andre velger på grunn av «politiske» årsaker. Noen velger ikke, de lar være å drikke melk. Er valg av politisk parti like tilfeldig?
En undersøkelse som Medborgerpanelet ved Universitetet i Bergen har gjort, viser at ved Stortingsvalget i 2017 hadde 22 prosent av de som stemte på Arbeiderpartiet stemt på andre partier i 2013. For SV, Venstre og Miljøpartiet De grønne kom rundt halvparten av stemmene fra velgere som hadde stemt annerledes i 2013.
Det var altså slik at for Høyre og Arbeiderpartiet, fikk de «gjenkjøp» fra hele 78 prosent av velgerne i 2013. Senterpartiet fikk de bare 38 prosent av 2013-velgerne til å velge dem på nytt i 2017, men så fikk de samlet sett flere stemmer enn ved 2013-valget og økte derved mandatene.
Høsten 2018 ble det det politiske sentrum i norsk politikk avviklet. Ved valget i 2019 må velgerne ta inn at både Venstre og KrF har forlatt sin sentrumsposisjon til fordel for en høyreblokk. Det vil nok innebære at KrF, som hadde 79 prosent gjenvalg i 2017, vil avgi velgere til andre partier. Nå er ikke velgerskaren til KrF så stor i utgangspunktet, men det vil bety at enda flere velgere vil bevege seg mellom partiene ved de kommende valgene.
Samlet sett er altså store velgergrupper på vandring. Og det er grunn for å anta at yngre velgere er mindre lojale enn eldre. Vil for eksempel det store klimaopprøret blant unge, påvirke kommune- og fylkestingsvalget i 2019? Hva skal til for å overbevise dem om hvilken politisk vei de skal gå?
